23. august 2017

UNIK !!!!


Det er så slitsomt å skulle være så innmari unik. Om jeg syr en kjole som ingen har sett maken til så skulle en tro at jeg og kjolen var unike nok, men nei. For meg er den unik så lenge den er i hode og på ide og utprøvingsfasen. Etterpå mister den sin glans og «unikhet». Og alt jeg skaper kunne vært enda mer spennende, nyskapende, unikt…… alltid et eller annet som kunne vært bedre.

Jeg jobber med meg selv på det området, fordi alle er vi jo unike individer og det er godt nok. Om vi skaper ut ifra eget hode blir ting unikt fordi vi som skapere er forskjellige og unike. Koblingen mellom deg som individ, dine ferdigheter, dine ideer og tidspunktet, gjør at det du skaper blir unikt og helt spesielt.

Ja, jeg ser hva jeg skriver, men må arbeide litt til med å akseptere at det jeg lager er bra nok og unikt nok for meg selv og denne verden.

 

Som nevnt tidligere så er det noen av oss som stiller fryktelig store krav til at det vi skaper skal være helt eksepsjonelt og aldri ha sett dagens lys før. Og da er det er fare for at vi er redd for å se og kanskje unne andre noe. Jeg skaper mine ting med mitt utgangspunkt og så er det kjempemoro når andre skaper sine ting. De blir ikke like, vi blir ikke like.

I vår tid så heter det at det meste er funnet opp, vår mulighet i dag er å koble kjente ting sammen til nye spennende ting.

Har du noen gang følt at det du driver med ikke er noe verdt? Det har jeg. Og grunnen til det var at jeg sammenlignet meg med andre. Det blir jo helt feil, men allikevel lett å gjøre.
Jeg setter meg gjerne på første rad på livets skole og tar en time i hvordan verdsette seg selv og sin skaperkraft. Fordi jeg er flink, full av ideer og en djevel på å koble. Og det er sikker du også om du bare kjenner etter.

Det er fint å stille krav til oss selv, til og med viktig for å drive oss fremover. Men samtidig må vi kunne si at godt er godt nok. Vi kan fort bli kravstore og når folk sier at ting er godt eller bra så føler vi var det «bare bra». Selv om bra faktisk er på den positive siden av skalaen og er BRA, er vi misfornøyd. Ja, så var det at vi ikke skulle tenke hva andre synes, vi skal verdsette oss selv og være fornøyd med det. Men om en skal leve av det en produserer og yter selv, så er en avhengig av at andre liker, framsnakker og kjøper.

//Ane

10. mai 2016

Markering og feiring!


 

Jeg vil feire og markere at hjemmesiden min omsider er ferdig. At jeg endelig har fått «bestemor-minnene» på nett. Skal gjøre det med trivelig salgs-helg på Lensmannsgården, men det når bare et begrenset antall av dere. Jeg har oppdaget at Namdalseid ikke er verdens navle. Jo selvfølgelig er det verdens navle for oss som bor har, men det er ikke så fryktelig mange.
Derfor vil jeg være raus og slå av 500,- på kjolen «Johanna» for dere som bestiller en «Johanna-kjole»på hjemmesiden i løpet av helgen, 14. og 15. mai.
«Johanna» er en tidløs og enkel kjole der jeg legger inn gamle tekstilskatter som gjør hver kjole unik.
Den kan syes i alle fargene i fargekartet og kombineres med gamle tekstilskatter som du har liggende, enten noe du har arvet eller laget selv. Eller du velger en farge og overlater til meg å komponere ut ifra det jeg har på lager av gamle fine tekstilskatter.

 

Jeg har en del kjoler på lager.  Men ønsker du en designet spesielt til deg så fyller du ut skjemaet og vi kommer fram til din variant.

25. april 2016

Blogger?


Hvem skulle tro at jeg skulle skrive en blogg. Ikke norsklærere min i alle fall. Det vil dere lesere sikkert se, at jeg har mer kreativ enn korrekt norsk. Som person er jeg mer kreativ en korrekt, så da gjør det jo ingen ting om mitt sanne jeg synes.

Artig om du følger meg på min usikre vei ut i bloggernes verden. Føler meg som en nyfødt kalv som prøver og reise seg å ta sine første ustø skritt. Men om det bildet funker, så spretter jeg snart rundt og er riktig så kaut og verdensvant.

Hvorfor skal jeg skrive en blogg?
Først og fremst for å utfordre meg selv. Og i arbeidet med hjemmesiden dukket det opp behov for å formidle alt det som bobler over, både i hode og hjerte. Nei da, jeg skal ikke plage dere med alle boblene. Men i skaperprosessen alene og sammen med andre mennesker, oppstår det mye spennende. Og noe av det har jeg lyst til å dele med «hele verden».

_SAM2703

Jeg har aldri vært vanlig ansatt. Jo forresten, jeg var ansatt i tre måneder sommeren etter at jeg brøt opp fra mitt skapende livsverk og mitt ekteskap. Da ble jeg hengende litt i tomme luften og følte for å søke sommerjobb. Men etter tre måneder så hadde jeg samlet nok jord under føttene til å stå på egne ben igjen.

 

Noen av oss er skapt slik at vi har det best om vi får drive for oss selv. Vi liker utfordringer, vi tåler kanskje usikkerheten bedre enn andre og vi bare må gjøre det. Jeg kjenner mange som har en drøm om å starte for seg selv, men som aldri kommer lengre enn å drømme om det. Og det er viktig og ha en drøm. Trer man inn i drømmen kan den fort bli knust. For det å drive egen virksomhet er slettes ingen dans på roser. Men en dans kan det sammenlignes med. Du må bare beherske både twist, seige valser, både med og mot-sols, heftig tango, rumba og et og annet hallingkastet. Men den som brenner for å drive for seg selv greier det. Man må bare brenne for det med hjerte.

Jeg tror verden hadde blitt et bedre sted om folk levde mer etter hjerte enn hode. Hei sann! Det ble et sterkt utsagn helt uten belegg. Det som er så fint er at jeg ikke trenger ha med kildeopplysninger i min synsing her. Og du stå jo fritt til å forkaste, dvele ved, irritere deg eller nikke gjenkjennende.
Det jeg skal skrive om er jo kreativitet og skapende prosesser, men livet henger jo så sammen at det kan fort bli at jeg kommer inn på et sidespor. For der kan det jo skje spennende ting.

Da ses vi på et sidespor da?

13. april 2016

Skattejakt på loftet


Har du noen gang vært på skattejakt på mørkeloftet? Det har jeg og det er ofte fryktelig støvete, men kjempespennende. I alle fall om du har tilgang til et loft der det er lenge siden det er ryddet. Da kan det nemlig dukke opp gamle spennende skatter.

Ja jeg vet at vi ikke ser likt på dette med skatter. Jeg kan finne en heklebrikke, en brodert pute, et gammelt ullteppe og se det omskapt til noe nytt og spennende. Mens du kan se på det som søppel og har lyst til å kaste det. Se på det en gang til med litt andre øyne så skal du se at du ser noe spennende.

Og heldig vis så har jeg fått mange til å se annerledes på sine gamle kjedelige slitte ulltepper. For ved nærmere ettersyn så er de både fine og har en egenverdi med sin historie.

skattejakt

Jeg sydde mitt første plagg av ulltepper for mer enn 20 år siden. Det var en jakke jeg brukte mye og som jeg fikk mange kommentarer for. Men i mitt daværende liv fantes det ikke plass for en symaskin så det ble med den jakken.

Men da mitt liv skiftet helt og jeg kunne stoppe opp og finne ut hva jeg skulle vie meg til, så kom ullteppene tilbake til meg på mange forskjellige vis. Jeg snublet i ulltepper samme hva jeg gjorde en periode og skjønte omsider hintet. Jeg skal ta meg av dere og gi dere et nytt liv. Så da var AltiAne i gang med å sy om gamle slitne, men vakre ulltepper til unike kjoler og jakker.

 

Og heldig vis for meg så finnes det mange som verdsetter gamle tekstiler og som bryr seg om miljøet og synes at det er fint å bruke opp tekstilskatter på denne måten. Og det finnes jo de som kjøper fordi de synes at plaggene er fine, men som oftest så betyr det noe for mine kunder at det er gamle fine tekstiler som får nytt liv.

Så om du har et loft til en bestemor eller noen så kan jeg anbefale et dypdykk i esker og kister. Det kan være noe der som du kan ta fram og gi nytt liv. Enten gjennom inspirasjon på mine sider ellers så kontakter du meg så kan jeg skape noe unikt til deg. Og du kan være med på deler av prosessen slik at du får et plagg som «er deg».

skattejakt3

13. april 2015

AltiAne ny på nett!


AltiAne har kommet seg på nett med ny hjemmeside. Det er i grunnen snodig med alle unnskyldningene vi kommer med for å utsette ting vi gruer oss til.

Men som mange sier: ubehaget med ting du gruer deg til vil aldri forsvinne, så da er det bedre å krumme nakken og komme seg gjennom. Om vi utsetter og utsetter, så kommer vi ikke videre. Og hvem vil vel ha et liv i stagnasjon? Men det er fint å kunne ha en hånd å holde i på veien. Noen som skyver og drar litt og har tro på deg og det du driver med.

For meg har det vært skummelt å lage denne hjemmesiden. Hvorfor? Nei, se der har jeg problemer med å svare. For når jeg tenker gjennom det så finnes det jo ikke skummelt. Kanskje har du også hatt det slik at du ikke forstår hvorfor du utsetter ting, men allikevel utsetter vi det. Skal bare, sier Albert Åberg. Og det sier jeg også litt for ofte. Skal bare, få til litt bedre bilder, litt sprekere tekst, litt andre farger, skal bare, skal bare. Det blir liksom aldri bra nok.

Dette er en slitsom prosess, men jeg vet jeg ikke er alene om den. Mange av oss tørr liksom ikke trå fram i lyset fordi ting kan alltid bli bedre. Og dette gjelder på mange områder. Derfor har jeg tatt et vedtak at detter er bra nok nå. Og om jeg vil forandre, utvikle eller korrigere så har jeg mulighet for det. Ting blir jo ikke hogget i stein. Det er det flere tusen år siden vi sluttet med, så hvorfor er vi så redde.

Så her er hjemmesiden min og den er jeg stolt av. Stor takk til Snopp Designbyrå for det dere har gjort. Det har vært en langvarig prosess og dere har kanskje til tider blitt lei av meg og min treghet. Men til mitt forvar så har jeg vært med på store ting på Lensmannsgården på Namdalseid det siste halve året. Men det kommer jeg tilbake til ved en senere anledning.