25. april 2016

Blogger?

Hvem skulle tro at jeg skulle skrive en blogg. Ikke norsklærere min i alle fall. Det vil dere lesere sikkert se, at jeg har mer kreativ enn korrekt norsk. Som person er jeg mer kreativ en korrekt, så da gjør det jo ingen ting om mitt sanne jeg synes.

Artig om du følger meg på min usikre vei ut i bloggernes verden. Føler meg som en nyfødt kalv som prøver og reise seg å ta sine første ustø skritt. Men om det bildet funker, så spretter jeg snart rundt og er riktig så kaut og verdensvant.

Hvorfor skal jeg skrive en blogg?
Først og fremst for å utfordre meg selv. Og i arbeidet med hjemmesiden dukket det opp behov for å formidle alt det som bobler over, både i hode og hjerte. Nei da, jeg skal ikke plage dere med alle boblene. Men i skaperprosessen alene og sammen med andre mennesker, oppstår det mye spennende. Og noe av det har jeg lyst til å dele med «hele verden».

_SAM2703

Jeg har aldri vært vanlig ansatt. Jo forresten, jeg var ansatt i tre måneder sommeren etter at jeg brøt opp fra mitt skapende livsverk og mitt ekteskap. Da ble jeg hengende litt i tomme luften og følte for å søke sommerjobb. Men etter tre måneder så hadde jeg samlet nok jord under føttene til å stå på egne ben igjen.

 

Noen av oss er skapt slik at vi har det best om vi får drive for oss selv. Vi liker utfordringer, vi tåler kanskje usikkerheten bedre enn andre og vi bare må gjøre det. Jeg kjenner mange som har en drøm om å starte for seg selv, men som aldri kommer lengre enn å drømme om det. Og det er viktig og ha en drøm. Trer man inn i drømmen kan den fort bli knust. For det å drive egen virksomhet er slettes ingen dans på roser. Men en dans kan det sammenlignes med. Du må bare beherske både twist, seige valser, både med og mot-sols, heftig tango, rumba og et og annet hallingkastet. Men den som brenner for å drive for seg selv greier det. Man må bare brenne for det med hjerte.

Jeg tror verden hadde blitt et bedre sted om folk levde mer etter hjerte enn hode. Hei sann! Det ble et sterkt utsagn helt uten belegg. Det som er så fint er at jeg ikke trenger ha med kildeopplysninger i min synsing her. Og du stå jo fritt til å forkaste, dvele ved, irritere deg eller nikke gjenkjennende.
Det jeg skal skrive om er jo kreativitet og skapende prosesser, men livet henger jo så sammen at det kan fort bli at jeg kommer inn på et sidespor. For der kan det jo skje spennende ting.

Da ses vi på et sidespor da?